Treningen fortsetter

Forleden fikk jeg en kommentar om at nå virket det som det var lenge siden vi hadde trent, siden bloggen ikke var oppdatert på lenge.

Svaret er egentlig både ja og nei. Etter den ene løpeturen uka etter Oslo Maraton har det vært stille på min front lenge, men for en drøy uke siden meldte jeg meg inn i JIMU, et treningsstudio i Asker.

Der har jeg trent både tirsdag, fredag og søndag i forrige uke. Hver økt tar en drøy time med ren trening, og halvparten er kondisjonstrening (ellipsetrener, ergometersykkel og tredemølle), mens resten er styrketrening. Lår-krøll, leggpress, brystpress, sit-ups og en slags romaskin.

Det mest geniale med JIMU er at treningsprogrammet ligger lagret på en minnepinne man stikker i de ulike apparatene man bruker. Dermed vil all treningen bli lagret, slik at man enkelt kan se sin egen progresjon.

På de tre øktene jeg har hatt til nå, har for eksempel mengden jern jeg har pumpet økt fra ca. fire tonn til seks tonn, mens også utholdenhetsøvelsene går bedre. Den avsluttende ellipseøvelsen i går var ti minutter med mellom 170 og 185 i puls, så da fikk hjertet kjørt seg skikkelig.

I tillegg til at det er morsomt å trene, er også prisen latterlig. Jeg betaler kun 299 kroner i måneden, og med eget nøkkelkort kan jeg trene nesten døgnet rundt hele uka.

Første post-maraton-trening

Det fine høstværet har egentlig lokket meg til å ta en tur ut å veien siden Oslo Maraton sist søndag, men en jobbreise til Bergen fram til onsdag, og rein sløvhet i går, gjorde at min første post-maraton-løpetur ble utsatt til i dag.

Siden kona skulle en tur på det lokale kjøpesenteret, trakk jeg i treningshabitt og løp etter. Litt vond frampå leggene ble jeg, men drøyt 25 minutter på 3,1 km var helt greit.

Målet er å fortsette treningen fremover for å vedlikeholde treningsgrunnlaget jeg tross alt har fått i år. (Alt er jo bedre enn null trening uansett).

Jeg hadde for øvrig koblet til gpsen på mobilen, men den løp to kilometer lengre enn meg, så var strengt tatt helt ubrukelig på den turen.

Bildene fra Oslo Maraton publisert

Langs 10km-traseen under Oslo Maraton stod det mange fotografer. Årsaken var selvfølgelig at det kan fotografene tjene penger på. Nå er bildene publisert, og som klasseplasseringsmessig har jeg knust lillebror fullstendig.

Tore har nemlig blitt tatt bilde av bare en gang.

Mens fotografene har knipset hele ni bilder av meg.

Det kan for så vidt skyldes flere ting.

1. Det var ikke så mange å ta bilde av da jeg kom.
2. Jeg løp ikke så fort som Tore, og dermed var det lettere å ta bilde av meg.
3. Det var mer plass på meg til å fokusere på.
4. Ellers muligens alle de tre første...

Det morsomste bildet er muligens dette. Da har jeg nettopp spurt heimevernssoldaten om han kan bære meg i mål. Det hadde han ikke lyst til, men han ga meg et klapp på skuldra og ønsket meg lykke til på ferden de siste 40 meterne til målstreken.

Knuste Tore klasse-plasseringsmessig

Tore var riktignok langt foran meg tidsmessig, men når det gjelder plasseringer er jeg lillebror knusende overlegen.

Tore konkurrerte i klassen menn 23-34 år. I den klassen havnet han på 164. plass. Jeg konkurrerte i klassen 40-44 (jada, jeg vet jeg ikke er 40 før om noen måneder...), og fikk en høyst respektabel 78. plass i min klasse.

Totalt sett var det Tore som gruset meg. Tore havnet på 705 plass, jeg på 1546. plass.

Da er tidene klare

Deltagerne under årets Oslo Maraton sprang med en datachip på skoa. Den sørget for tidtagning, siden det på flere strategiske plasser i løypa var satt ut lesere til chipen.

Tore ble klokket inn på 57.06, mens jeg karret meg inn på 1.29.26.

Det bør vi kunne forbedre til neste år.

Vi nådde mål, men bare en av oss nådde målet

En flott formiddag gatelangs i Oslo er over. Sammen med nesten 2000 løpere skulle Tore og jeg løpe 10 km på minimum 75 minutter.

Det gikk fint for Tore, han klokket inn i overkant av 55 minutter, mens jeg slet mer. De første fem kilometerne gikk relativt greit, men da begynte såre sener å gjøre seg gjeldende. Etter 8,5 km kunne jeg nesten ikke gå, men i mål skulle jeg om så jeg måtte krype.

Den offisielle tiden er ikke klar ennå, men jeg tror jeg havnet på ca. en time og 28 minutter. Selv om det er 13 minutter bak målet, så er jeg likevel strålende fornøyd med å ha fullført mitt livs første løp med startnummer på brystet.

Neste år (for vi melder oss på også i 2010) skal tiden bli langt bedre.

PS. Når de offisielle tidene og ikke minst bildene dukker opp på hjemmesiden til Oslo Maraton, vil jeg legge de ut her.

2,5 time til start for maratonguttane

Klokka er halv åtte på morgenen, løpetøyet er på, skoene satt fram og startnummeret ligger på skrivebordet.

Klokka 10.15 går startskuddet for Oslo Maratons 10 km. Halv tolv er jeg forhåpentligvis i mål. Treningsgrunnlaget kunne definitivt vært bedre, men jeg er betinget optimist. Dette KAN gå.

Når det gjelder brodern, så har han et uoffisielt mål på 50 minutter, og et offisielt på 60. Han klarer det siste uten problemer, med mindre torpedoene jeg har leid gjør jobben jeg har betalt dem for. Hvis han klarer det første, klarer ikke torpedoene å holde følge er jeg redd...

Ønsk oss lykke til. Det er minst en av oss som trenger det...

Fire uker igjen

Nå er det snaut fire uker igjen til Oslo Maraton, og vår ti-kilometer. Tore er allerede i skarp rute til ikke bare å klare distansen på 1:15, men langt under timen. Med meg har det gått verre siden forsommeren. Det har blitt lite og svært ujevnt med løping, og tiden 1:15 virker ikke så oppnåelig som i vår.

Jeg har skyldt på regn, varme og det meste, men sannheten har vel vært at motivasjonen dalte i midten av mai, og jeg har slitt voldsomt med å finne den igjen.

Det dukket opp litt i dag, så før den forsvant igjen hoppet jeg inn i tights og løpesko og satte av gårde. Målet i dag var Slemmestad bibliotek i Gamle Slemmestad, så oppoverbakker ble det lite av. Nedoverbakkene var derimot lange og bratte, så de ble tatt gående slik at jeg ikke skulle ødelegge knærne mine.

Midt mellom kjøpesenteret Rortunet og biblioteket passerte jeg fem kilometer. Tiden var 35,44, dvs. ganske nøyaktig et minutt og 46 sekunder raskere enn det måtte være om jeg skulle løpt to like raske fem-kilometere etter hverandre på totaltiden 1 time og 15 minutter.

Faktisk klarte jeg lengre strekk uten stopp i dag enn jeg har gjort tidligere også, så kanskje det er håp likevel...

Ny pers.

Det er moro å sette rekorder. I dag skjedde det igjen. Og selv om jeg neppe kommer på kretslaget i løping er jeg godt fornøyd med den nye persen på 10km: 55:56 på asfalt. For moro skyld har jeg lagd en oversikt over noen av de 10-kilometerne jeg har løpt den siste tiden, med mellomtider for hver andre kilometer.

Rulleskøytene på loftet

I mange år har jeg hatt et par rulleskøyter. På loftet. De ble kjøpt mens jeg var ung student, og ble faktisk brukt litt den gangen. Men nå var et et tjukt støvlag på skøytene, og faktisk litt rust på et par av skruene. Nederst i en kasse på loftet fant jeg også kne-, albue- og håndleddbeskyttelse. I boden var det en gammel sykkelhjelm.

Jeg var mildt sagt en liten smule spent på hvordan balansen var etter alle disse årene, men frykten var ubegrunnet! Kanskje det er som å sykle. Hvis man har lært det så kan man det. Bremseteknikken var riktignok ikke helt intakt, men ikke verre enn at jeg lot det stå til.

Beina var litt møre etter en løpetur på 7-8 km i går, men faktisk gikk det ganske bra. 12,5 km ble tilbakelagt på ca. 40 minutter. Snittfarten ble omtrent 19 km/t.

Treninga frista til gjentakelse, men neste gang skal jeg ta med staver. Da blir det fin trening for hele kroppen.

Kodalmila

Oslo Maraton nærmer seg med stormskritt, og formen begynner så smått å komme seg. Tilfeldigvis kom jeg over nettsidene til Kodal idrettslag, og så at de arrangerer Kodalmila 3 uker før jeg skal i ilden i Oslo. Kodalmila har en lang tradisjon, og presenterer seg som Vestfolds eldste mosjonsløp. Da jeg nevnte dette for en kollega (en nesten ekte kodøling), og sa at jeg vurderte å stille opp ble han ivrig og sa: "Da slår du rekorden min på 48 minutter". Enten var han veldig høflig eller bare uvitende. For hvis jeg skal være helt ærlig tror jeg ikke det er mulig med dagens form! Men litt av en utfordring. Jeg har ikke meldt meg på enda, men jeg regner med at det er like rundt hjørnet. Flere som vil bli med? Roy, Trond, Stein? Løpet går 5. september, og påmeldingsifo finner dere her.

For første gang

Målet er nådd! I dag gikk turen igjen til Yxney, og målet var klart: jeg skulle løpe 10 kilometer, helst under en time. Det har jeg nemlig ikke klart før. Jeg bestemte meg for å starte i et rolig tempo for ikke å brenne alt kruttet på en gang. Og for å gjøre en lang tur til en kort historie: jeg klarte det på 58 min 11 sek. Og som om ikke det er nok: et par timer etterpå kjennes beina helt fine. Nå feirer jeg med øl og kånjakk!

Fjelljoggen

Det er alltid spennende å løpe nye steder, og denne uken har jeg hatt mine fineste turer så langt. Det er nemlig ferietid, og noe av ferien ble i år lagt til DNTs tur for barnefamilier til Gjendebu i Jotunheimen. 4 dager i fjellparadiset fristet! Treningstøyet ble selvsagt pakket i sekken, og første turen var en runde ved Gjendesheim der vi sov den første natten. Stien gikk helt nede ved vannet, og var full av rullesteiner og bekker med iskaldt fjellvann. Det ble med andre ord mange høye kneløft. Likevel klarte jeg å presse meg gjennom 6,95 km (rett skal være rett) på 47 minutter. Ingen suveren tid kanskje, men det var jo fin høydetrening også - Gjendesheim ligger på over 900 m.o.h. To dager etter løp jeg på samme måte, men denne gangen fra Gjendebu. Mobildekningen var fraværende, og derfor fikk jeg heller ikke "tracket" turen på mobilen. Tiden fikk jeg likevel tatt - 36 minutter - og det vil vel si at jeg løp et sted mellom 5 og 6 kilometer. I verdens vakreste natur!

Nå har vi beveget oss til Trondheim, og for første gang i mitt liv oppsøkte jeg trimrommet på hotellet jeg bor på. Foruten vannlek i basseng og jacuzzi med ungene ble det et par km løping på tredemølle. Jeg gadd rett og slett ikke mer. Med utsikt rett i en murvegg klarte jeg ikke å motivere meg til flere kilometer:)

Semsvannet rundt

I kveld var det ut på tur igjen, men på et sted jeg aldri har vært før. Dermed måtte jeg ha guide. Semsvannet rundt i Asker er på 4,7 km. Det er svært kupert, men stort sett grusveier i tillegg til en snau kilometer eller så med skogssti.

GPSen på mobilen min ville ikke være med helt, men stoppeklokka funka i hvert fall. Jeg gikk sammen med Tonje i drøyt tre kilometer, så løp jeg fra henne de siste 1500-1600 meterne. Da kunne jeg nemlig veien.

Tiden ble derfor ikke mye å skryte av. 46 minutter og 45 sekunder skremmer ingen. På grunn av at vi gikk to tredeler av distansen er den heller ikke særlig brukbar til å vurdere formen min. DET kan jeg derimot gjøre selv. Den er blitt betraktelig mye dårligere den siste måneden, da jeg på grunn av mye reising i jobben ikke har fått trent så mye som jeg skulle ønske.

Forhåpentligvis tar det seg opp heretter og fram til 27. september. Det er fremdeles mer enn god nok tid til å komme i god nok form til å nå målet.

Flautangen - Ertsvika t/r

Denne uka har jeg igjen fått til to turer; en på tirsdag og en på lørdag (idag). Begge turene har fulgt kyststien fra parkeringsplassen på Flautangen til Ertsvika ytterst på Yxney og tilbake igjen. Turen måler 8,6 km, og er en nydelig tur gjennom skog og over flere strender. Traséen er ganske flat, slik at når man først har fått kroppen "i gir", er det mulig å holde det gående en stund.

På tirsdag holdt vi ganske høy fart, og jeg måtte gå noen partier på tilbaketuren. Klokka viste 56 min 15 sek da jeg var ved bilen igjen. I dag var farten litt lavere, men jeg klarte å løpe hele veien, bortsett fra et obligatorisk stopp i Ertsvika for å strekke litt på beina. I dag kom jeg inn på 55 min 45 sek, en forbedring på et halvt minutt.

Jeg har forresten merka at pusten og pulsen ikke er det store problemet - det er heller beina som blit litt møre og tomme for krefter når jeg har løpt en stund. Kanskje må det styrketrening til for å kunne holde litt større tempo?

Oppdatering: Søndagen ble brukt til harrytur over riksgrensen. I bagasjen hjem lå det, foruten de obligatoriske varene, også nye løpesko til asfalt samt et nytt sett treningstøy (tights og trøye). Da vi kom hjem i 20-tiden, var det rett på med nytt utstyr og ut i skogen. Jeg var litt mør i beina etter gårsdagens løpetur, og middagsbufféen med vin & kaffe på båten var heller ikke glemt, så det holdt med én runde i min faste Andebu-runde. Det er ca. 3,6 km. De nye skoene infridde forventningene: bedre demping både under hælen og foran samt bedre sidestøtte.

Dermed ble det likevel 3 løpeturer denne uka. Ca. 20 km totalt. En fin uke!

Uke 23 - en oppsummering

Denne uka har vært litt slappere enn vanlig - jeg har bare vært ute to turer. Her er tallene:

• Tirsdag: Jeg løp asfaltrunden min fra Andebu sentrum (drøye 5km). Denne gangen klokket jeg inn på 28 min 29 sek. Litt framgang fra sist altså.
• Søndag: Min faste skogsrunde (3,5km) ble kjørt gjennom to ganger på rekord-tiden 41 min 34 sek. Det er faktisk 4 min 30 sek raskere enn sist gang jeg løp der. Jeg hadde egentlig planer om å ta runden tre ganger for å runde 10km, men motet svikta da jeg kom mot mål på andrerunden. Det ble derfor "bare" 7 km idag. Neste gang derimot skal jeg prøve å slite meg gjennom enda en gang!

Trening på Sørlandet

I dag reiser jeg til Lyngørporten og i bagasjen ligger løpesko og shorts. Forhåpentligvis får jeg tid til litt trening innimellom all jobbingen. Det er i hvert fall målet.

Ellers dundret jeg til med 40 sit-ups i går. Også det i senga, så jeg er litt usikker på hvor mange det vil tilsvare på hardt underlag.

Roy

Vaskebrett og vaskeball

Den første gymtimen jeg hadde på ungdomsskolen var en selsom opplevelse. Gymlæreren vår gikk under kallenavn som hadde veldig mye med noen forhatte okkupanter for rundt 65 år siden.

- Legg dere ned og ta sit-ups, sa han.

Etter en liten stund stoppet han oss, og pekte ut seks elever.

- Dere har gått på Østerøy skole, konkluderte han.

Det var helt korrekt.

Årsaken fikk vi forklart nærmest umiddelbart. Østerøy skole hadde ikke gymsal, og "normal" innendørstrening som sit-ups og lignende var fremmedord for oss. Vi var ute hele året. På ski om vinteren og fotball, slåball og andre utendørsaktiviteter om våren og høsten.

Det må vel innrømmes at jeg ikke har trent spesielt mye magemuskler senere heller, men jeg har trøstet meg med at det var ingen som brukte vaskebrett lenger, og at vaskeball var tingen nå for tiden.

Da jeg startet treningen fram mot Oslo Maratons 10-kilometer i vinter, tok jeg på sterk oppfordring fra fruen sit-ups i senga før jeg sovnet. Etter 12-13 stykker var jeg ferdig.
Siden den gang har jeg syklet, trippet (på ellipsetreneren) og løpt. Umerkelig har det skjedd noe med magemusklene mine, og jeg har også tatt meg i å spenne magemusklene som trening i tide og utide. Det vil si når jeg går, når jeg sitter og når som helst egentlig. Det blir 15-30 sekunders intervall-spenning av magemusklene.

Sit-ups har jeg derimot trent fryktelig lite på, og de siste ukene har det strengt tatt blitt veldig lite løping også. Litt på grunn av mye reising i jobben, og mye på grunn av manglende tiltak. Men magetrening har det blitt mye av hver eneste dag.

I går tok jeg på eget initiativ en ny runde med sit-ups i senga. Jeg tok dem sakte, slik at jeg ikke skulle dra fordel av å sprette opp igjen fra madrassen.
Ti stykker gikk som en lek, og jeg rundet 20 uten noen som helst problemer. Nærmere måtte jeg begynne å jobbe, og da jeg rundet 30 tok jeg kvelden. Selv da satt jeg med følelsen av at om jeg hadde anstrengt meg skikkelig, ville jeg klart to eller tre ganger til.

Uke 22 - en oppsummering

Det er bare fredag, men treninga er likevel over denne uka. Pinsehelga skal nemlig brukes på en så stillestående aktivitet som ørretfiske. Jeg er sikker på at det er bra for både kropp og sjel. Treningen denne uka har foregått slik:

• Mandag: Trond og jeg bestemte oss for å prøve Kodal-runden en gang til. Løypa er som nevnt i forrige post utrolig kupert - og opp noen av bakkene er det nesten mer klatring enn løping. Trond løp lekende lett gjennom, mens jeg måtte gå i endel motbakker. Jeg klarte likevel å løpe tida litt ned, og klokket inn på 43 minutter og 25 sekunder. Ca. 1,5 minutt raskere enn sist. Godkjent altså.
• Onsdag: Jeg har blitt anbefalt å løpe litt på asfalt også - det er tross alt på asfalt Oslo Maraton går om 120 dager. Derfor la jeg ut på en 5km løype fra Andebu sentrum mot Kodal. Jeg hadde også planlagt å øke skrittlengden en del - og dermed også farten. Det er ingen tvil om at det går raskere å løpe på asfalt enn i skogen, og runden min på nøyaktig 5,2 km ble gjennomført på 28 minutter og 51 minutter. Løypa er forholdsvis flat, og kan nok sånn sett minne om traséen i Oslo Maraton.
• Torsdag: Det var tid for fotballtrening i idrettshallen. Beina var ganske møre etter løpinga dagen før, så jeg orka bare 30 minutter intens løping etter ball. Vi spilte 2 mot 3 denne gangen, og jeg var på 2er-laget, så det ble ikke mange hvilestunder i løpet av treninga. Likevel - moro var det.

Jeg lurer fortsatt på hvordan det går med løpinga på Sydskogen. Håper du ikke har gitt helt opp, Roy, selv om det har blitt svært så stille på bloggen her. Hva med en utfordring i løpet av pinsehelga: ta minst én økt med joggesko - minst 5km.

Uke 21 - en oppsummering

Vi skriver 23. mai og det er 126 dager igjen til Oslo Maraton. Jeg skal heldigvis bare løpe 10km den dagen - noe annet ville jo vært galskap. Likevel - 10km på asfalt i september krever en viss oppladning, og nå er jeg inne i en god treningsperiode. Løpingen er i ferd med å bli rutine, og jeg savner faktisk løpingen hvis det går noen dager uten. Andre får vurdere om det er et sunt tegn;)

Nuvel, denne uka har jeg gjennomført disse øktene:

• Mandag: 7,3 km i et nydelig terreng på Vesterøya i Sandefjord. Trond var guide, og ledet turen gjennom skog, langs strender (!), gjennom en campingplass og mere til. Første delen av turen pøsregnet det, men heldigvis klarnet det litt opp underveis. Vi brukte nøyaktig 45 minutter på turen, noe som skulle gi en snittfart på omtrent 9,7 km/t.
• Onsdag: Vi ble guidet av en lokal kjentmann gjennom 5 km berg-og-dalbane i Kodals skoger. Løypa var utrolig kupert, og vi var innom 3-4 småtopper i løpet av turen. Intervalltrening av beste merke. Etter 45 minutter var vi tilbake ved bilene, og ble enige om at Kodal slett ikke var så verst!
• Lørdag: To runder - 7 km totalt - i min etterhvert faste løype i Andebu ble gjort unna på 46 minutter. Snittfarten lå på bare 9,1 km/t denne gangen. Her er det med andre ord store rom for forbedringer, og jeg er spent på hvor mye jeg kan klare å presse den tida ned i løpet av sommeren. Følg med, følg med:)

I hurt myself today

I hurt myself today
To see if I still feel
I focus on the pain
The only thing that's real
(Johhny Cash: Hurt)

Jeg regna med at det skulle gjøre vondt. Jeg gjorde det. Jeg så for meg slitsomme turer, svette t-skjorter, tung pust og kranglete knær. Men for det meste regna jeg med lette steg over heiene, vind i håret og imponerte naboer. Jeg trodde ærlig talt jeg fint skulle klare 10 kilometer med litt høyere kneløft enn vanlig.

Hvorfor var det ingen som sa noe om at det skulle gjøre så sinnsykt vondt i leggene? De siste ukene har leggene vært helt umulig i flere dager etter løpingen.

Idag var jeg ute i skogen igjen. Det var tre dager siden forrige løpetur, og selv om jeg kjente litt sting i leggene hadde jeg positive tanker i starten. Det varte ikke lenge! Nå er det en time siden jeg kom hjem, men fortsatt har jeg så vondt i beina at jeg vurderer å overnatte i sofaen - for å slippe trappa opp til 2. etasje.

I hurt myself today!

Into the woods

Asfalt er byttet ut med skogsbunn, langbukse er byttet ut med shorts og elendig kondis er byttet ut med litt bedre form. I går takket jeg ja til en løpetur i Østerøyas dype skoger, nærmere bestemt Flautangen - Skjellvika t/r, en runde som måler omtrent 8,4 kilometer. Løypa er akkurat passe kupert, og veksler mellom traktorvei, smale stier og noen korte partier med asfalt (hyttefolket må jo kunne kjøre standsmessig fram til landstedene sine). Med på turen var Trond, mannen som på folkemunne kalles Haile Gebrselassie, og Leon. Sistnevnte er ikke gamle karen (9md bare), men løper noe mer elegant enn de fleste andre jeg kjenner. Muligens kan diagnosen hans - Whippet - være noe av forklaringen;)

Trond og Leon la ut i et litt høyere tempo enn jeg er vant til, og jeg ble raskt ganske anpusten. Trond ville gjerne benytte tiden mellom stubber og steiner til litt småprat, men ble nok litt skuffet over enstavelses-ordene han fikk til svar. Etter noen kilometer var imidlertid kroppen kommet i gir, og prat og løping gikk rimelig greit. Formen var faktisk så bra at jeg la inn en liten spurt de siste 3-400 meterne til Skjellvika. Spurten ble bare avbrutt av en skikkelig tur i gjørma da fotfestet svikta.

På tilbaketuren var beina litt tyngre, og jeg måtte bite i det sure eplet og gå i noen kortere partier. Likevel: 8,4 kilometer på mykt underlag var en vesentlig bedre opplevelse enn samme distanse på asfalt.

Nå er jeg veldig spent på å lese om hvordan det går med treningen til Roy. Han pleier å være veldig flink til å poste innlegg når han har vært aktiv, men nå har det vært merkelig stille fra den kanten en god stund. Har du solgt løpeskoa på finn.no, Roy?

Ut på veien igjen

I dag tenkte jeg å ta en annen løype enn den jeg pleier. Det vil si den første delen var som vanlig. Ut Tors vei, til venstre på Bøveien og så følge den helt til hestegården. Der tok jeg derimot inn Fossumveien og løp på grusveien helt til jeg tok av på en sti inn mot Sydskogen skole.

Dessverre var det såpass bløtt og sølete der at jeg innså at resten av løypa hjem ville bli i gangfart ikke i løpefart.

Før jeg kom så langt hadde jeg derimot en snitthastighet på nesten 9 km/t, og bort til hestegården (ca. 2 km fra der jeg startet) hadde jeg brukt minst et par-tre minutter mindre enn jeg pleier.

Dette ser faktisk veldig bra ut, synes jeg. Også fordi jeg merker at de periodene jeg går både blir kortere og færre enn tidligere.

Klar for løpskonkurranse

Det er nesten 160 dager til Oslo Maraton, og det kan virke litt lenge. Derfor har jeg meldt meg på løpekonkurranse allerede 9. mai. For de med langt fremskredne løpergener i kroppen vet sikkert at den dagen arrangeres Holmenkollstafetten. Det er det bare 19 dager til.

Jeg har satt meg opp på 12. etappe. Her skal toppfarten testes, for etappen er ikke mer enn 390 meter lang, og i slak nedoverbakke på slutten.

Det er bare å møte opp og heie...

PS. og her er en glimrende kartlink til hele stafetten.

10 km for første gang

Elipsetrenere og rusleturer i skogen er for pyser: her er det jogging som gjelder! I dag tok jeg mot til meg og satte treningsprogrammet på mobilen til 10km, la inn litt musikk på øret og satte igang. Jeg lagde meg en fin løype, og klarte å holde ganske jevnt tempo, selv om jeg måtte gå noen få ganger. Jeg hadde også med meg en halvliter vann, noe som viste seg å være veldig lurt. Da alarmen gikk etter 10km viste klokka 1.09,07. Beina var overraskende fine etterpå, men det spørs jo hvordan de oppfører seg i morgen.

Planen framover: jeg beholder løypa og løper den hver mandag eller tirsdag. I tillegg er det en times fotballtrening hver torsdag. Dermed skulle variasjonen være i boks. Som bonus kan det hende det blir en liten tur i løpet av helgen også. Jeg gleder meg til å se framgangen utover våren.

Morratreningen igang igjen

Første arbeidsdag etter påske stilte jeg klokka på 05.55. Åtte minutter senere hadde jeg fått på meg treningstøyet og var klar til å tråkke løs på ellipsetreneren hjemme.

I 20 minutter kjørte jeg et middels intens kjør, før jeg gikk for å vekke ungene og ta en kjapp dusj. Det er faktisk deilig å slite seg litt ut før frokost.

I kveld er det fotballkamp, og jeg tenkte å prøve å holde ut på ellipsetreneren like lenge som en omgang varer, dvs. 45 minutter, for med fotball på skjermen går treninga som en lek.

Langtur til skogs og hard økt på ellipsetrener

Påsken har heller ikke stått i treningens tegn for meg, men både påskeaften og i dag har jeg trent. Påskeaften tok jeg en løpetur i skogen på hytta i Sverige. Dessverre ville ikke sportstrackeren fungere, så hvor langt jeg løp aner jeg ikke, men jeg var ute nesten tre kvarter, så noen kilometer ble det nok.

I dag har jeg kjørt en intens økt på ellipsetreneren i stua. Regnværet ute fristet ikke så veldig til løpetur ute.

I morgen starter en ny uke, så da blir det trening på ny.

5km uten å dø

Påska har til nå (langfredag) vært en treningsfri periode, men i dag var det på tide med en løpetur igjen. De siste turene mine har vært på bare 3km, og jeg har funnet ut at jeg må øke endel for å få ønsket effekt. I dag stilte jeg inn gps'en på 5km og løp min faste runde - men i motsatt retning. Det funket overraskende fint, og selv om beina var ganske møre etterpå, klarte jeg likevel å komme i mål på ganske nøyaktig 30 minutter. Neste tur blir lenger!

10. april 2009 kl. 14.23
Løype: Askjemveien - Sentrum - Gravdal - Bjureveien - Ospeveien
Distanse: 5,0 km
Tid: 30:07.17
Hastighet: 10,0 km/t
Energi: 384,2 kcal

Her er løypa

Ruta vil skal følge er den som er merket med lilla. Det vil si at vi starter nede på Rådhusplassen og løper mot øst, så svinger vi kjapt opp Rosenkrantzgate opp til Spikersuppa som vi springer rundt og nedover Karl Johan helt til Nedre Slottsgate. Der springer vi ned mot Akershus Festning, så over Rådhusplassen igjen og ut til Skøyen og tilbake til Rådhusplassen og i mål.

Tilbake i trening

Etter en uke uten trening var motivasjonen fremdeles på topp, så i går fikk jeg tak i en støttestrømpe til å tre over kneet. Dermed bar det rett tilbake på ellipsetreneren vendt mot TVen der Top Gear stod for underholdningen.

Kneet holdt kjempefint, så i dag blir det trolig ny runde på ellipsetreneren med et-eller-annet morsomt på TVen å glo på mens jeg trener.

Treningsfri uke

Den siste uka har vært den verste så langt hittil for meg. Etter løpsduellen til Tore og meg for en uke siden, har jeg slitt med det venstre kneet. Selv relativt korte gåturer gjør at det verker i kneet. Dermed har dette vært en hel uke uten en eneste skikkelig treningsøkt.

Forhåpentligvis bedrer det seg snart, for nå kommer våren og mange anledninger til å løpe ute.

Blir det en rutine?

I dag trosset jeg snø og slapseføre og trakk i treningstøy igjen. Samme rute som sist, men nå stilte jeg inn telefonen/gps'en på 3km. Så håpet jeg å holde fin fart til alarmen gikk. Resultatet ble som følger:

28. mars 2009 kl. 13:01
Løype: Askjem - Bjureveien - Gravdal
Distanse: 3,0 km
Tid: 16:36.68
Hastighet: 10,8 km/t
Energi: 230,5 kcal

Hvis jeg holder samme fart i 10km vil jeg komme i mål på litt under 60 minutter. Foreløpig er jeg langt unna å kunne holde samme fart så lenge. Derfor tror jeg målet framover skal være å holde ut lenger. Det gikk greit å løpe i drøye 16 minutter uten stopp nå. Neste løpetur setter jeg alarmen på tid i stedet for distanse. Prøver meg med 20 minutter... og til sommeren bør jeg holde ut i en time. Heldigvis er det lenge til:)

Ny runde

I dag valgte jeg en litt annen runde. Jeg ønsket å løpe litt kortere, for å se om jeg klarte å holde tempoet oppe uten gå-pauser. Slik ble derfor dagens økt (som ble gjort etter mer enn en full dag på jobb etterfulgt av poenglangrenn med unga):

26. mars 2009 kl. 18:56
Distanse: 2,7 km
Tid: 15:34.57
Hastighet: 10,4 km/t
Energi: -

Det ble noe galt med knottingen på telefonen når jeg starta, så distansen måtte jeg måle med bilen etterpå. Hastigheten er regnet ut "for hånd". Og jeg tror kanskje bilen og telefonen måler litt forskjellig, for jeg hadde følelsen av at det gikk fortere enn 10,4 km/t idag. Uansett: jeg klarte målsettingen: det ble 15 minutter løping helt uten pauser. Og både bein, armer, knær og hode føles helt fint nå:)

Treningsdagbok

Jeg har slitt litt med å få logget på bloggen her, men nå har jeg endelig kommet inn! Jeg har funnet ut at telefonen min også har GPS med et treningsprogram innebygget. Derfor får jeg ut diverse data fra hver treningstur. Foreløpig har jeg hatt to turer med sko på bena - den siste av dem var duellen med Roy.

Her er de tørre fakta:

21. mars 2009 kl. 15:51
Distanse: 5,0 km
Tid: 30:38.57
Snitthastighet: 9,8 km/t
Energi: 384,2 kcal

22. mars 2009 kl. 12:05
Distanse: 5,0 km
Tid: 34:38.26
Snitthastighet: 8,7 km/t
Energi: 384,2 kcal

Jeg stusser litt på at energiforbruket er nøyaktig likt, men det kan jo være et utslag av tilfeldigheter selvsagt. Snart er jeg klar med pulsklokke, og da håper jeg at jeg kan publisere pulsen også. Tipper det blir høye verdier der;)

Tore vant duellen

I dag var det endelig klart for den første duellen mellom Tore og meg. Brodern stilte med nye løpesko og en kropp som kjente at den hadde løpt fem kilometer for første gang i går.

Jeg stilte jo med den kroppen jeg har, så utgangspunktet var sikkert ikke så veldig ulikt.

De første 200-300 meterne løp vi side om side, men så gikk jeg over i passgang, mens Tore fortsatte å løpe 400-500 meter til. Etter 2,5 kilometer var avstanden blitt rundt 500 meter mellom oss. Etter tre kilometer sluttet beina til Tore å virke, og derfra og inn ble det mest passgang på han også. Alt mens både knær og legger skrek om nåde.

Jeg fortsatte i mitt vante spor, med omtrent like mye løping som gange, og i mål etter fem kilometer skilte det ikke mange meterne mellom oss.

Tore i mål på drøyt 33 minutter, mens jeg klokket inn på drøyt 34 minutter.

I mål hadde ikke Tore det særlig godt, men kroppen min nok er blitt vant til selvplagingen, for den kjentes sliten, men helt fin ut ellers.

Ny pers på fem-kilometeren igjen

To dager uten trening fikk være nok, så i dag var det på med løpesko, refleksvest og tights (!) igjen. Den samme fem-kilometeren som jeg løp på søndag skulle gjennomføres igjen. Utgangspunktet var egentlig ikke så bra. Magen var full av lakseburger og vann, så det skvulpet omtrent som i et badekar med Erna Solberg oppi.

I tillegg oppdaget jeg ganske snart at jeg hadde noen småstein i den ene skoa, men jeg ville ikke bruke tid på å ta av og på skoa, så jeg bare fortsatte som best jeg kunne.

For seks uker siden brukte jeg 46 minutter på ruta. Sist søndag gikk den samme distansen på 37 minutter og 38 sekunder.

I dag ble 5,02 km unnagjort på 35 minutter og 22 sekunder. Gjennomsnittsfarta var på 8,5 km/t og de ulike kilometerne ble unnagjort på 6:58, 7:25, 7:04, 6:49 og 6:59. Altså en variasjon på 36 sekunder fra den kilometeren som gikk raskest og den som gikk tregest. Det er også verdt å merke seg at forskjellen på den første og siste kilometeren var på bare ett sekund.

Dette begynner å ligne noe.

Det skal også bli spennende å høre hvordan det gikk med brodern i dag. Han ymtet frampå i går at han skulle prøve seg på fem kilometer.

Duell på søndag?

Tore har utfordret meg til duell førstkommende søndag. Vi skal løpe den samme fem-kilometeren som jeg har løpt i februar og nå sist på søndag.

Selv om brodern har kommet med utfordringen, så har han allerede begynt å klage på formen. Det vil si kneet. Halvannen time med spasertur på søndag var visst nok for kneet hans.

I slutten av november fikk han en skikkelig karamell i kneet da han spilte fotball, og siden den gang har han tatt det relativt rolig. Kanskje bortsett fra fotballtrening hver uke. Det er jo skikkelig sunt om man sliter med en kneskade, he-he.

Skal han i det hele tatt løpe på søndag, bør han definitivt ha støtte rundt kneet. Hvis ikke kan vondt bli verre med fem kilometer på hard asfalt.

... og så bør han kanskje vurdere andre treningsformer enn fotball fram til kneet er bra.

Tempoet er inne - og det er 195 dager igjen

Forrige gang jeg forsøkte meg på fem kilometer på asfalten var jeg ute av stand til å trene på flere dager. Den 8. februar løp og gikk jeg ruta mi på 48 minutter.

I solskinnet i dag så ble tiden 37, 38 minutter. Det vil si at om jeg holder samme tempo i totalt ti kilometer så mangler jeg bare 16 sekunder på å komme inn på kravet på 75 minutter. Oppløftende var det også å se at hver eneste av kilometerne jeg løp og gikk ble tilbakelagt på relativt jevn tid.

Det er morsomt å se at treningen hjelper, og ti minutter ned i tid på en drøy måned er jeg godt fornøyd med. Umiddelbart tenker jeg meg at jeg skal prøve å få løpt den distansen minst to ganger i uka, og når jeg er nede under 30 minutter på fem kilometer øker jeg distansen.

Her er tidene:

0-1 km: 7.37 min
1-2 km: 7.59 min
2-3 km: 7.35 min
3-4 km: 7.39 min
4-5 km: 6.47 min

Toppfarta var drøyt 20 km/t, mens gjennomsnittet var 8 km/t.

PS. Så vidt jeg vet så ruslet brodern seg en tur på halvannen time i solskinnet i dag. Når skal han begynne å trene ordentlig???

Vinterens siste slalåmtur?

I går skinte sola hele dagen, men jeg satt "stuck" inne med sykt barn. Flere plussgrader gjorde ikke ønsket om å komme seg ut mindre, så jeg iverksatte hastig en planlegging av sesongens siste slalåmtur. Sms-meldinger fløy rundt halve Østlandet, men napp fikk jeg bare hos brodern. Han trengte vel en dytt i treningsmotivasjonsbaken sin, tenker jeg.

Uansett, kveldskjøringa i Aronsløypa i Drammen åpnet klokka 17, og da var vi på plass, både Tore, jeg og nevøen min. Løypa var ganske bløt grunnet plussgradene, men det var ikke mye folk i bakken, og da sola gikk ned, ble også underlaget hardere og bedre å kjøre på.

Jeg tok også en racer-tur ned bakken alene, men det bløte underlaget gjorde at det var vanskelig å kjøre skikkelig fort.

Løpetid

Våren nærmer seg, og de siste dagers plussgrader har fremkalt noe av asfalten på veien. Dermed var det bare å finne fram joggeskoa, joggedressen og refleksvesten.

Klok av skade fra min første joggetur tidligere i vinter, så tok jeg det roligere og kortere denne gang. Drøyt to kilometer, der jeg antar drøyt halvparten var jogging og halvparten rask gange.

Gjennomsnittsfarta lå på i underkant av åtte km/t, så jeg må nok øke litt + at den farta skal holdes fem ganger så lenge, for at jeg skal nå målet til høsten med 10 km på 75 minutter. Toppfarten var for øvrig nesten 14 km/t.

Det morsomme er at jeg ikke er så skremt lenger. Riktignok innser jeg glatt at den formen jeg er i nå, på langt nær er god nok til å nå målet, men jeg har god tid - og ikke minst god motivasjon. Det siste er kanskje det aller viktigste.

Det gjør heller ingenting at jeg stadig får oppmuntrende kommentarer på jobben. Senest i dag kom en kollega og mente jeg var blitt merkbart tynnere.

Så det er bare å stå på.

Alternativ trening

Det finnes mange måter å slite seg ut på, og i går prøvde jeg enda en variant; måke snø av taket på huset vårt. I to samfulle timer stod jeg og svettet og kastet tung snø fra taket. Jeg kom ikke en gang halvveis. I dag må jeg derfor i ilden igjen for å ta resten.

Ny skitur og litt ellipsetrening

Denne uka har egentlig vært litt for sløv treningsmessig. Onsdag, torsdag og fredag ble det nemlig ingen trening overhodet. På morgenen var jeg trøtt og på kvelden var jeg enten ikke hjemme eller særlig motivert.
Lørdag ble det bedre, da kjørte jeg en knallhard 20-minutters økt på ellipsetreneren der det siste minuttet går på full motstand og det siste halvminuttet på så høyt tempo jeg bare klarer.
I dag spente jeg på meg skiene igjen, og gikk drøyt seks kilometer i høyere tempo enn jeg har gjort til nå i vinter. Det skyldtes nok først og fremst at jeg hadde noe som lignet på gli i dag.
Ellers kan jeg melde om at ergometersykkelen jeg kjøpte tidligere i vinter nå er solgt. Etter at jeg fikk ellipsetreneren i hus, har den ikke blitt brukt, så da var det bare å kvitte seg med den.

Hotell-trening

Hvis formen skal vedlikeholdes, så hjelper det ikke bare å trene når man er hjemme, og særlig i jobben min hvor jeg reiser mye, så må jeg finne steder å trene også når jeg er på tur.

Fra i går til i morgen er jeg i Ulsteinvik på Sunnmøre, og hotellet her påstod de hadde fitness-senter. Sannheten er at de har et 10-12 kvadratmeter lite rom bak bagasjerommet der det står en ellipsetrener, en spinningsykkel, en vibrasjonstrener (jeg prøvde den, men gudene vet hva den er ment å trene opp, annet enn å disse føtter og legger), en diger gummiball, en treningsmatte og et alt-i-ett treningsapparat.

Ellipsemaskinen er mer avansert enn den jeg har hjemme, blant annet så har den forhåndsprogrammerte treningsprogrammer. Jeg valgte et program på 20 minutter, før jeg avsluttet med 20 repitisjoner for både overkropp og bein på treningsapparatet, før jeg dro 20 til på overkroppen. Dermed ble det en drøy halvtime med intensiv trening på morgenen i dag.

Over 70 km/t på ski

I går ble langrennskiene byttet ut med slalåmski, og lysløyper og skiløyper i Røyken med slalåmbakkene i Kongsberg.

Moro ble det uansett, og i det nederste henget i Ormen Lange ble jeg målt til 72,3 km/t, og det selv om jeg ikke stod i hockey nedover.

Jeg begynner allerede å glede meg til å kjøre i Kvitfjell neste vinter med de nye lange skiene mine.

15,5 km på en skitur i snøværet

I dag var jeg tidlig hjemme fra en reportasjetur, så jeg heiv på meg skia og fikk endelig tatt turen hjemmefra til Gullhella. Totalt ble det 15,5 km i snøværet og vinden. Her er et nydelig selvportrett fra Gullhella-sletta der jeg snudde.

Slitsomt, men kort

I går fikk jeg ikke skia på beina før utpå kvelden, og sammen med Tonje prøvde vi lysløypa på andre siden av Bødalen for første gang. Den var langt mer kupert enn jordene her på Sydskogen, så det ble et slit å komme seg til topps, og en ditto lettelse og kunne skli nedover igjen.

Vi rakk kun en tur rundt løypa mellom leggetidene for Sunniva og de to eldste, så totalt ble det 4,4 km i går kveld.

Utpsykingen av brodern fortsetter - nå på ski

Det er langt mer enn 200 dager igjen til 27. september og Oslo Maraton, men motivasjonen min er fremdeles på topp. Ikke bare til å sykle på ergometersykkel eller tråkke på ellipsemaskinen, men trening i alminnelighet.

Siden jeg tok den første langrennsturen på lørdag har jeg plutselig fått sansen for å gå på ski, ikke bare stå på dem nedover slalåmbakker som jeg har gjort de siste 10-15-årene.

Brodern har jo tidligere ytret seg om at hans trening nok måtte foregå som løping eller på ski. Så vidt jeg vet har han ikke løpt ennå, mens jeg i det minste har gjort et ærlig forsøk. Dermed har det stort sett vært i langrennssporet han har hatt overtaket. Til nå.

De tre siste dagene har jeg nemlig stavret meg langs skiløypa mellom Sydskogen hvor jeg bor og Asker. Lørdag gikk jeg 8,8 km, i går 11,8 og i dag ble det kun 6,6 km. Grunnen til det var at jeg ikke hadde tid til mer. Middagen var nemlig ferdig kvart over fem og klokka sju var det foreldremøte på skolen.

Men nesten en times trening på ski en mandags ettermiddag er ikke så ille det heller.

Hvordan går det med brodern, tro???

11,8 km skitur i dag

I dag fant jeg fram mine egne telemark-ski. De er relativt breie, og var ikke smurt på en evighet, så selv om festet var akseptabelt, så var glien ikke noe særlig i dag heller. Dog noe bedre enn i går.

Tonje ble med på skitur, og vi gikk først helt til veien som går mellom Heggedal og Vollen før vi snudde. Så tok vi en liten avstikker nedom Øvre Gjellumvei for å se på et hus vi sikler på (men som vi dessverre nok ikke får kjøpt med mindre vi får en telefon fra Hamar).

Tilbake på sporet igjen så tok vi strake veien hjem. Turen tok ca. 1,42 timer i snøværet.

Her er ruta jeg gikk i går

Det morsomme med SportsTracker er at man også kan få se ruta man har tilbakelagt. Man kan for eksempel velge å sette rundetider på 1 kilometer, noe som gjør at man får tider per kilometer man løper/går etc.
Ruta får man opp ved å lagre en fil man kan åpne i Google Earth. Da vil man også se hvor høyt (og lavt) over havet man har vært på turen.

Min tur i går foregikk mellom 165 og 200 meter over havet.

Som gårsdagens post fortalte, så viser ruta kun fra der jeg snudde og til jeg var hjemme igjen.

Ni kilometer på ski i dag

Her om dagen lastet jeg ned Sportstracker som kan brukes med mobiltelefonen min. Det betyr at med det programmet aktivert så vil jeg registrere for eksempel hvor jeg løper, hvor fort jeg løper og tiden jeg løper på.
I dag tok jeg meg en skitur, men glemte å aktivere Sportstrackeren før jeg snudde og skulle gå hjem. Uansett så regner jeg med at jeg gikk like fort og like langt begge veier, så totalt ble det nesten ni kilometer på ski i dag.
I tillegg har jeg vært ute i nesten to timer og måkt garasjetaket fritt for snø, så dette har vært en lørdag der jeg virkelig har fått brukt kroppen.

Farten var ikke spesielt stor, men Tonje sine ski er smurt for å ha godt feste, ikke gli godt. Jeg måtte stake i nedoverbakkene...

Tilbake til "normalen"

Etter gårsdagens utskeielse som sitter som en rørleggertang rundt brystkassa var det på tide å gå tilbake til "vanlige" treningsformer. Dermed ble det fullt øs på ellipsetreneren i kveld i stedet for løping på veien.

Vanligvis har jeg kjørt i ca. 22-23 km/t på ellipsetreneren på laveste motstand i 20 minutter. I dag kjørte jeg først en økt i 29-30 km/t med ett hakk opp på motstanden i ti minutter, så fem minutter pause, for deretter å øke til 31-32 km/t på hakk tre i ytterligere ti minutter.

Det var et blodslit, faktisk var jeg mer svett i dag enn etter løpinga i går. Heldigvis var det ikke så ille for ryggen som jeg fryktet, så jeg er fremdeles menneske.

Det betyr ny intens økt i morgen.

Heldigvis lenge til Oslo Maraton

Da jeg våknet i dag var det fantastisk vintervær ute. Drøyt fem kalde, men ingen vind og sola hadde akkurat stått opp.

Dermed var jeg i realiteten tom for unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skulle spenne på meg joggesko, brodder, tights og treningsdress og prøve meg på fem kilometer jogging.

Jeg må innrømme med en gang at det ble et ordentlig slit. Den første kilometeren gikk faktisk ganske greit. Beina føltes fine, knærne sviktet ikke under vekta og selv om jeg pustet som en hval, så gikk det fint med innlagte småperioder med hurtig gange i stedet for jogging.

Etter to kilometer var det slutt på et hvert forsøk på å springe. Knærne holdt fremdeles stand, men skoa kjentes ut som de var blitt ti kilo tyngre enn de var da jeg startet, og lårene skrek om nåde. Leggene hadde jeg allerede gitt opp.

Men det verste var pusten - eller det som var igjen av den. Det føltes som jeg hadde knekt de to nederste ribbeina på hver side, for hvert eneste åndedrag gjorde fysisk vondt i brystkassa. Faktisk helt bak til ryggsøyla.

Om det var magen som hadde hoppet opp og knust ribbeina mine, er vel heller tvilsomt, men trolig er det kroppen mins higen etter surstoff som har gjort at jeg har trekt pusten så kraftig at lungene mine har gitt ribbeina en trøkk fra innsida. (Muligens det samme som Pia Tjelta fortalte om på TV2s Senkveld i går i etterkant av mye synging i Les Miserables).

Jeg vurderte faktisk å snu allerede etter halvannen kilometer, men et eller annet sted i denne skrotten er det en viljestyrke som ikke kan være sunn. Derfor fortsatte jeg helt til jeg hadde passert 2,5 kilometer før jeg snudde og satte kursen hjemover.

Så de siste tre av de totalt fem kilometerne var det ikke snakk om å jogge, men å gå hurtig. Samtidig som jeg måtte passe på å puste i små korte intervaller for ikke å knekke sammen av presset på brystkassa.

De første 2,5 kilometerne gikk unna på 22 minutter. De siste på 26. Det betyr at skal jeg klare målet om 75 minutter på ti kilometer til høsten, så må jeg ned 10,5 minutter på fem kilometeren i forhold til i dag. I tillegg må jeg fortsette i samme tempo i fem kilometer til.

Jeg tror jammen jeg er enig med Anne Grete Preus som synger "Og høsten kommer tidsnok". Faktisk er jeg sjeleglad for at den ikke kommer før den gjør.

Nå er det for øvrig to timer siden jeg sprang, men det gjør fremdeles vondt i brystkassa. Om noen dager skal jeg imidlertid prøve meg igjen. Et par sånne økter i uka i tillegg til den daglige tråkkingen innendørs tror jeg kan bli bra.

Heldigvis er det nemlig bare brystkassa som har fått seg en trøkk, motivasjonen er minst like god som før.

Treningstøyet er borte

I går var det en campingelsker av en kollega av meg som skulle feires på jobben. Hun ble 50 år, og festkomitéen hadde rigget lokalet "campingaktig". Det ble også bedt om at vi som skulle delta skulle kle oss deretter, dvs. grilldress om vi hadde.

Selv har jeg i årevis hatt en treningsdress i mørk lilla med grønne og lysere lilla mønster på. (Jeg tror muligens det var på salg fra butikken Homsepatruljen pleier å bruke).

Så på torsdag leita jeg som en gal etter den dressen som ville vært perfekt til formålet, og også når jeg skulle ut å løpe i dag. Treningsdressen var borte.

Etter mye tankevirksomhet fant vi ut at jeg trolig ga den bort da et flyktningmottak søkte etter klær for noen år siden. Så hvis du ser en asylsøker i mørk lilla treningsdress med grønne og lysere lilla mønster på løpe for livet med Homsepatruljen og restene av klientellet på Rosekjelleren i Oslo halsende bak, så kan fortelle stakkaren at du kjenner den første eieren.

Ergo må jeg på XXL eller noe i dag for å få tak i nytt treningstøy.

Fortsettelse følger.

Nok en brodd i siden på brodern

Egentlig hadde jeg tenkt å vente med løpingen til våren. Til snøen var borte og mange kuldegrader ble byttet ut mot duften av vår og varme.

Problemet er at jeg har lyst å teste hvor langt unna 75 minutter jeg er på mila allerede nå. Det vil si, jeg har ikke tenkt å begynne med å springe en mil med en gang.

Halvparten derimot, frister det å prøve seg på.

Ulempen er at det er snøføre i nærheten av is langs veiene, og med vanlige joggesko så ville det blitt en hasardiøs ferd. Det er lett å forestille seg bambi på isen.

Heldigvis finnes det løsninger også for de som ønsker å løpe på glatt underlag, så i går kjøpte jeg meg et par brodder beregnet på joggesko.

Så i løpet av uka har jeg planer om å se hva kroppen er god for (eller trolig dårlig for) på fem kilometer løping, gåing, kryping, åling etc.

For sikkerhets skyld skal jeg ta med mobil...

- Pappa, du er blitt tynnere!

Det finnes sikkert verre måter å starte dagen på enn å få et sånt utsagn fra datteren din. Selv hørte jeg varsel-lampene kime i det fjerne, men det kom aldri noe påfølgende spørsmål om mere lommepenger.

Sånn sett kan det virke som hun mente hva hun sa.

Nå har for så vidt kona sagt det samme også, men vi har vært gift i snart 12 år, og hun kjenner meg så godt at hun vet at også jeg trenger en og annen oppmuntring innimellom.

Nok om det.

I går kjørte jeg en middels hard økt på ellipsemaskinen. En halv time gikk faktisk overraskende greit, så jeg bør kanskje øke belastningen noe. I dag tidlig (kl. 06.10) kjørte jeg nok en økt. Denne gang med litt større intensitet, men med en lengde på bare 20 minutter. Jeg måtte jo vekke ungene før jeg gikk i dusjen.

For ordens skyld, det er ikke meg på bildet. I hvert fall ikke ennå...

Ergometersykkel og ellipsemaskin byttet ut mot frisk luft i helga

Denne helga har jeg latt treningsapparater være treningsapparater, og heller vært ute så mye som mulig.

Fredag kveld dro jeg til Aronsløypa i Drammen og stod fire timer slalåm. Lørdag tok jeg med den ene datteren min og kjørte slalåm i 3,5 time. I dag kjørte vi slalåm nok en gang fire timer.

Så kan man jo undre seg på om det å stå slalåm har noen effekt rent treningsmessig. Så jeg googlet treningseffekt og slalåm, og fant dette interessante spørsmålet med svar fra Trine Hattestad:

Slalåm Innsendt av: Gro, 14/03 - 2008 kl. 09:55 Hei. I påsken så er det mange som går på slalåm, men det jeg lurer på er om det er noen spesiell treningseffekt i det? Altså om vi brenner mange kalorier, for vi blir jo bare dratt opp og renner ned?"
	Hei Gro! Du vil forbrenne 591 kcal i timen når du kjører slalom så det er bra.Du bruker deg selv og kroppen aktivt hele tiden så du bruker mer enn du tenker over,så ta deg en del turer i påska og kos samtidig som du gjør noe godt for kroppen din.Ha en god påske! Hilsen Trine Hattestad

Slett ikke ille, og mye mer morsomt enn å tråkke her hjemme. Totalt 11,5 timer trening på tre dager. Skal man tro estimatet til Hattestad har jeg forbrent nesten 7000 kalorier siden fredag bare på slalåmkjøringa...