Nå er det snaut fire uker igjen til Oslo Maraton, og vår ti-kilometer. Tore er allerede i skarp rute til ikke bare å klare distansen på 1:15, men langt under timen. Med meg har det gått verre siden forsommeren. Det har blitt lite og svært ujevnt med løping, og tiden 1:15 virker ikke så oppnåelig som i vår.
Jeg har skyldt på regn, varme og det meste, men sannheten har vel vært at motivasjonen dalte i midten av mai, og jeg har slitt voldsomt med å finne den igjen.
Det dukket opp litt i dag, så før den forsvant igjen hoppet jeg inn i tights og løpesko og satte av gårde. Målet i dag var Slemmestad bibliotek i Gamle Slemmestad, så oppoverbakker ble det lite av. Nedoverbakkene var derimot lange og bratte, så de ble tatt gående slik at jeg ikke skulle ødelegge knærne mine.
Midt mellom kjøpesenteret Rortunet og biblioteket passerte jeg fem kilometer. Tiden var 35,44, dvs. ganske nøyaktig et minutt og 46 sekunder raskere enn det måtte være om jeg skulle løpt to like raske fem-kilometere etter hverandre på totaltiden 1 time og 15 minutter.
Faktisk klarte jeg lengre strekk uten stopp i dag enn jeg har gjort tidligere også, så kanskje det er håp likevel...
Veldig bra! Run Solstad, RUN!!! (Fritt etter Tom Hanks)
SvarSlettHeia! Heia! Heia!
SvarSlettDet er helt klart håp!
SvarSlettKeep it coming, Roy!
Det er håp! ..men ingen tid igjen for å sluntre unna med dårlige unnskyldninger nå - 8 dager igjen!
SvarSlett..Å presse seg er eneste mulighet til rask forbedring, tror jeg. Så helgen og de neste dagene må du bruke godt! (men rolig et par dager før løpet da!)
(blås i nedoverbakkene, de trener deg ikke godt, og tar hardt på knærne, kortere turer med pust som jobber som et lokomotiv i oppoverbakker er nødt til å være 10 ganger bedre)
Go go go!
Hilsen frøken coach fra couch :p