Her er løypa

Ruta vil skal følge er den som er merket med lilla. Det vil si at vi starter nede på Rådhusplassen og løper mot øst, så svinger vi kjapt opp Rosenkrantzgate opp til Spikersuppa som vi springer rundt og nedover Karl Johan helt til Nedre Slottsgate. Der springer vi ned mot Akershus Festning, så over Rådhusplassen igjen og ut til Skøyen og tilbake til Rådhusplassen og i mål.

Tilbake i trening

Etter en uke uten trening var motivasjonen fremdeles på topp, så i går fikk jeg tak i en støttestrømpe til å tre over kneet. Dermed bar det rett tilbake på ellipsetreneren vendt mot TVen der Top Gear stod for underholdningen.

Kneet holdt kjempefint, så i dag blir det trolig ny runde på ellipsetreneren med et-eller-annet morsomt på TVen å glo på mens jeg trener.

Treningsfri uke

Den siste uka har vært den verste så langt hittil for meg. Etter løpsduellen til Tore og meg for en uke siden, har jeg slitt med det venstre kneet. Selv relativt korte gåturer gjør at det verker i kneet. Dermed har dette vært en hel uke uten en eneste skikkelig treningsøkt.

Forhåpentligvis bedrer det seg snart, for nå kommer våren og mange anledninger til å løpe ute.

Blir det en rutine?

I dag trosset jeg snø og slapseføre og trakk i treningstøy igjen. Samme rute som sist, men nå stilte jeg inn telefonen/gps'en på 3km. Så håpet jeg å holde fin fart til alarmen gikk. Resultatet ble som følger:

28. mars 2009 kl. 13:01
Løype: Askjem - Bjureveien - Gravdal
Distanse: 3,0 km
Tid: 16:36.68
Hastighet: 10,8 km/t
Energi: 230,5 kcal

Hvis jeg holder samme fart i 10km vil jeg komme i mål på litt under 60 minutter. Foreløpig er jeg langt unna å kunne holde samme fart så lenge. Derfor tror jeg målet framover skal være å holde ut lenger. Det gikk greit å løpe i drøye 16 minutter uten stopp nå. Neste løpetur setter jeg alarmen på tid i stedet for distanse. Prøver meg med 20 minutter... og til sommeren bør jeg holde ut i en time. Heldigvis er det lenge til:)

Ny runde

I dag valgte jeg en litt annen runde. Jeg ønsket å løpe litt kortere, for å se om jeg klarte å holde tempoet oppe uten gå-pauser. Slik ble derfor dagens økt (som ble gjort etter mer enn en full dag på jobb etterfulgt av poenglangrenn med unga):

26. mars 2009 kl. 18:56
Distanse: 2,7 km
Tid: 15:34.57
Hastighet: 10,4 km/t
Energi: -

Det ble noe galt med knottingen på telefonen når jeg starta, så distansen måtte jeg måle med bilen etterpå. Hastigheten er regnet ut "for hånd". Og jeg tror kanskje bilen og telefonen måler litt forskjellig, for jeg hadde følelsen av at det gikk fortere enn 10,4 km/t idag. Uansett: jeg klarte målsettingen: det ble 15 minutter løping helt uten pauser. Og både bein, armer, knær og hode føles helt fint nå:)

Treningsdagbok

Jeg har slitt litt med å få logget på bloggen her, men nå har jeg endelig kommet inn! Jeg har funnet ut at telefonen min også har GPS med et treningsprogram innebygget. Derfor får jeg ut diverse data fra hver treningstur. Foreløpig har jeg hatt to turer med sko på bena - den siste av dem var duellen med Roy.

Her er de tørre fakta:

21. mars 2009 kl. 15:51
Distanse: 5,0 km
Tid: 30:38.57
Snitthastighet: 9,8 km/t
Energi: 384,2 kcal

22. mars 2009 kl. 12:05
Distanse: 5,0 km
Tid: 34:38.26
Snitthastighet: 8,7 km/t
Energi: 384,2 kcal

Jeg stusser litt på at energiforbruket er nøyaktig likt, men det kan jo være et utslag av tilfeldigheter selvsagt. Snart er jeg klar med pulsklokke, og da håper jeg at jeg kan publisere pulsen også. Tipper det blir høye verdier der;)

Tore vant duellen

I dag var det endelig klart for den første duellen mellom Tore og meg. Brodern stilte med nye løpesko og en kropp som kjente at den hadde løpt fem kilometer for første gang i går.

Jeg stilte jo med den kroppen jeg har, så utgangspunktet var sikkert ikke så veldig ulikt.

De første 200-300 meterne løp vi side om side, men så gikk jeg over i passgang, mens Tore fortsatte å løpe 400-500 meter til. Etter 2,5 kilometer var avstanden blitt rundt 500 meter mellom oss. Etter tre kilometer sluttet beina til Tore å virke, og derfra og inn ble det mest passgang på han også. Alt mens både knær og legger skrek om nåde.

Jeg fortsatte i mitt vante spor, med omtrent like mye løping som gange, og i mål etter fem kilometer skilte det ikke mange meterne mellom oss.

Tore i mål på drøyt 33 minutter, mens jeg klokket inn på drøyt 34 minutter.

I mål hadde ikke Tore det særlig godt, men kroppen min nok er blitt vant til selvplagingen, for den kjentes sliten, men helt fin ut ellers.

Ny pers på fem-kilometeren igjen

To dager uten trening fikk være nok, så i dag var det på med løpesko, refleksvest og tights (!) igjen. Den samme fem-kilometeren som jeg løp på søndag skulle gjennomføres igjen. Utgangspunktet var egentlig ikke så bra. Magen var full av lakseburger og vann, så det skvulpet omtrent som i et badekar med Erna Solberg oppi.

I tillegg oppdaget jeg ganske snart at jeg hadde noen småstein i den ene skoa, men jeg ville ikke bruke tid på å ta av og på skoa, så jeg bare fortsatte som best jeg kunne.

For seks uker siden brukte jeg 46 minutter på ruta. Sist søndag gikk den samme distansen på 37 minutter og 38 sekunder.

I dag ble 5,02 km unnagjort på 35 minutter og 22 sekunder. Gjennomsnittsfarta var på 8,5 km/t og de ulike kilometerne ble unnagjort på 6:58, 7:25, 7:04, 6:49 og 6:59. Altså en variasjon på 36 sekunder fra den kilometeren som gikk raskest og den som gikk tregest. Det er også verdt å merke seg at forskjellen på den første og siste kilometeren var på bare ett sekund.

Dette begynner å ligne noe.

Det skal også bli spennende å høre hvordan det gikk med brodern i dag. Han ymtet frampå i går at han skulle prøve seg på fem kilometer.

Duell på søndag?

Tore har utfordret meg til duell førstkommende søndag. Vi skal løpe den samme fem-kilometeren som jeg har løpt i februar og nå sist på søndag.

Selv om brodern har kommet med utfordringen, så har han allerede begynt å klage på formen. Det vil si kneet. Halvannen time med spasertur på søndag var visst nok for kneet hans.

I slutten av november fikk han en skikkelig karamell i kneet da han spilte fotball, og siden den gang har han tatt det relativt rolig. Kanskje bortsett fra fotballtrening hver uke. Det er jo skikkelig sunt om man sliter med en kneskade, he-he.

Skal han i det hele tatt løpe på søndag, bør han definitivt ha støtte rundt kneet. Hvis ikke kan vondt bli verre med fem kilometer på hard asfalt.

... og så bør han kanskje vurdere andre treningsformer enn fotball fram til kneet er bra.

Tempoet er inne - og det er 195 dager igjen

Forrige gang jeg forsøkte meg på fem kilometer på asfalten var jeg ute av stand til å trene på flere dager. Den 8. februar løp og gikk jeg ruta mi på 48 minutter.

I solskinnet i dag så ble tiden 37, 38 minutter. Det vil si at om jeg holder samme tempo i totalt ti kilometer så mangler jeg bare 16 sekunder på å komme inn på kravet på 75 minutter. Oppløftende var det også å se at hver eneste av kilometerne jeg løp og gikk ble tilbakelagt på relativt jevn tid.

Det er morsomt å se at treningen hjelper, og ti minutter ned i tid på en drøy måned er jeg godt fornøyd med. Umiddelbart tenker jeg meg at jeg skal prøve å få løpt den distansen minst to ganger i uka, og når jeg er nede under 30 minutter på fem kilometer øker jeg distansen.

Her er tidene:

0-1 km: 7.37 min
1-2 km: 7.59 min
2-3 km: 7.35 min
3-4 km: 7.39 min
4-5 km: 6.47 min

Toppfarta var drøyt 20 km/t, mens gjennomsnittet var 8 km/t.

PS. Så vidt jeg vet så ruslet brodern seg en tur på halvannen time i solskinnet i dag. Når skal han begynne å trene ordentlig???

Vinterens siste slalåmtur?

I går skinte sola hele dagen, men jeg satt "stuck" inne med sykt barn. Flere plussgrader gjorde ikke ønsket om å komme seg ut mindre, så jeg iverksatte hastig en planlegging av sesongens siste slalåmtur. Sms-meldinger fløy rundt halve Østlandet, men napp fikk jeg bare hos brodern. Han trengte vel en dytt i treningsmotivasjonsbaken sin, tenker jeg.

Uansett, kveldskjøringa i Aronsløypa i Drammen åpnet klokka 17, og da var vi på plass, både Tore, jeg og nevøen min. Løypa var ganske bløt grunnet plussgradene, men det var ikke mye folk i bakken, og da sola gikk ned, ble også underlaget hardere og bedre å kjøre på.

Jeg tok også en racer-tur ned bakken alene, men det bløte underlaget gjorde at det var vanskelig å kjøre skikkelig fort.

Løpetid

Våren nærmer seg, og de siste dagers plussgrader har fremkalt noe av asfalten på veien. Dermed var det bare å finne fram joggeskoa, joggedressen og refleksvesten.

Klok av skade fra min første joggetur tidligere i vinter, så tok jeg det roligere og kortere denne gang. Drøyt to kilometer, der jeg antar drøyt halvparten var jogging og halvparten rask gange.

Gjennomsnittsfarta lå på i underkant av åtte km/t, så jeg må nok øke litt + at den farta skal holdes fem ganger så lenge, for at jeg skal nå målet til høsten med 10 km på 75 minutter. Toppfarten var for øvrig nesten 14 km/t.

Det morsomme er at jeg ikke er så skremt lenger. Riktignok innser jeg glatt at den formen jeg er i nå, på langt nær er god nok til å nå målet, men jeg har god tid - og ikke minst god motivasjon. Det siste er kanskje det aller viktigste.

Det gjør heller ingenting at jeg stadig får oppmuntrende kommentarer på jobben. Senest i dag kom en kollega og mente jeg var blitt merkbart tynnere.

Så det er bare å stå på.

Alternativ trening

Det finnes mange måter å slite seg ut på, og i går prøvde jeg enda en variant; måke snø av taket på huset vårt. I to samfulle timer stod jeg og svettet og kastet tung snø fra taket. Jeg kom ikke en gang halvveis. I dag må jeg derfor i ilden igjen for å ta resten.

Ny skitur og litt ellipsetrening

Denne uka har egentlig vært litt for sløv treningsmessig. Onsdag, torsdag og fredag ble det nemlig ingen trening overhodet. På morgenen var jeg trøtt og på kvelden var jeg enten ikke hjemme eller særlig motivert.
Lørdag ble det bedre, da kjørte jeg en knallhard 20-minutters økt på ellipsetreneren der det siste minuttet går på full motstand og det siste halvminuttet på så høyt tempo jeg bare klarer.
I dag spente jeg på meg skiene igjen, og gikk drøyt seks kilometer i høyere tempo enn jeg har gjort til nå i vinter. Det skyldtes nok først og fremst at jeg hadde noe som lignet på gli i dag.
Ellers kan jeg melde om at ergometersykkelen jeg kjøpte tidligere i vinter nå er solgt. Etter at jeg fikk ellipsetreneren i hus, har den ikke blitt brukt, så da var det bare å kvitte seg med den.