Løpetid

Våren nærmer seg, og de siste dagers plussgrader har fremkalt noe av asfalten på veien. Dermed var det bare å finne fram joggeskoa, joggedressen og refleksvesten.

Klok av skade fra min første joggetur tidligere i vinter, så tok jeg det roligere og kortere denne gang. Drøyt to kilometer, der jeg antar drøyt halvparten var jogging og halvparten rask gange.

Gjennomsnittsfarta lå på i underkant av åtte km/t, så jeg må nok øke litt + at den farta skal holdes fem ganger så lenge, for at jeg skal nå målet til høsten med 10 km på 75 minutter. Toppfarten var for øvrig nesten 14 km/t.

Det morsomme er at jeg ikke er så skremt lenger. Riktignok innser jeg glatt at den formen jeg er i nå, på langt nær er god nok til å nå målet, men jeg har god tid - og ikke minst god motivasjon. Det siste er kanskje det aller viktigste.

Det gjør heller ingenting at jeg stadig får oppmuntrende kommentarer på jobben. Senest i dag kom en kollega og mente jeg var blitt merkbart tynnere.

Så det er bare å stå på.