Hotell-trening

Hvis formen skal vedlikeholdes, så hjelper det ikke bare å trene når man er hjemme, og særlig i jobben min hvor jeg reiser mye, så må jeg finne steder å trene også når jeg er på tur.

Fra i går til i morgen er jeg i Ulsteinvik på Sunnmøre, og hotellet her påstod de hadde fitness-senter. Sannheten er at de har et 10-12 kvadratmeter lite rom bak bagasjerommet der det står en ellipsetrener, en spinningsykkel, en vibrasjonstrener (jeg prøvde den, men gudene vet hva den er ment å trene opp, annet enn å disse føtter og legger), en diger gummiball, en treningsmatte og et alt-i-ett treningsapparat.

Ellipsemaskinen er mer avansert enn den jeg har hjemme, blant annet så har den forhåndsprogrammerte treningsprogrammer. Jeg valgte et program på 20 minutter, før jeg avsluttet med 20 repitisjoner for både overkropp og bein på treningsapparatet, før jeg dro 20 til på overkroppen. Dermed ble det en drøy halvtime med intensiv trening på morgenen i dag.

Over 70 km/t på ski

I går ble langrennskiene byttet ut med slalåmski, og lysløyper og skiløyper i Røyken med slalåmbakkene i Kongsberg.

Moro ble det uansett, og i det nederste henget i Ormen Lange ble jeg målt til 72,3 km/t, og det selv om jeg ikke stod i hockey nedover.

Jeg begynner allerede å glede meg til å kjøre i Kvitfjell neste vinter med de nye lange skiene mine.

15,5 km på en skitur i snøværet

I dag var jeg tidlig hjemme fra en reportasjetur, så jeg heiv på meg skia og fikk endelig tatt turen hjemmefra til Gullhella. Totalt ble det 15,5 km i snøværet og vinden. Her er et nydelig selvportrett fra Gullhella-sletta der jeg snudde.

Slitsomt, men kort

I går fikk jeg ikke skia på beina før utpå kvelden, og sammen med Tonje prøvde vi lysløypa på andre siden av Bødalen for første gang. Den var langt mer kupert enn jordene her på Sydskogen, så det ble et slit å komme seg til topps, og en ditto lettelse og kunne skli nedover igjen.

Vi rakk kun en tur rundt løypa mellom leggetidene for Sunniva og de to eldste, så totalt ble det 4,4 km i går kveld.

Utpsykingen av brodern fortsetter - nå på ski

Det er langt mer enn 200 dager igjen til 27. september og Oslo Maraton, men motivasjonen min er fremdeles på topp. Ikke bare til å sykle på ergometersykkel eller tråkke på ellipsemaskinen, men trening i alminnelighet.

Siden jeg tok den første langrennsturen på lørdag har jeg plutselig fått sansen for å gå på ski, ikke bare stå på dem nedover slalåmbakker som jeg har gjort de siste 10-15-årene.

Brodern har jo tidligere ytret seg om at hans trening nok måtte foregå som løping eller på ski. Så vidt jeg vet har han ikke løpt ennå, mens jeg i det minste har gjort et ærlig forsøk. Dermed har det stort sett vært i langrennssporet han har hatt overtaket. Til nå.

De tre siste dagene har jeg nemlig stavret meg langs skiløypa mellom Sydskogen hvor jeg bor og Asker. Lørdag gikk jeg 8,8 km, i går 11,8 og i dag ble det kun 6,6 km. Grunnen til det var at jeg ikke hadde tid til mer. Middagen var nemlig ferdig kvart over fem og klokka sju var det foreldremøte på skolen.

Men nesten en times trening på ski en mandags ettermiddag er ikke så ille det heller.

Hvordan går det med brodern, tro???

11,8 km skitur i dag

I dag fant jeg fram mine egne telemark-ski. De er relativt breie, og var ikke smurt på en evighet, så selv om festet var akseptabelt, så var glien ikke noe særlig i dag heller. Dog noe bedre enn i går.

Tonje ble med på skitur, og vi gikk først helt til veien som går mellom Heggedal og Vollen før vi snudde. Så tok vi en liten avstikker nedom Øvre Gjellumvei for å se på et hus vi sikler på (men som vi dessverre nok ikke får kjøpt med mindre vi får en telefon fra Hamar).

Tilbake på sporet igjen så tok vi strake veien hjem. Turen tok ca. 1,42 timer i snøværet.

Her er ruta jeg gikk i går

Det morsomme med SportsTracker er at man også kan få se ruta man har tilbakelagt. Man kan for eksempel velge å sette rundetider på 1 kilometer, noe som gjør at man får tider per kilometer man løper/går etc.
Ruta får man opp ved å lagre en fil man kan åpne i Google Earth. Da vil man også se hvor høyt (og lavt) over havet man har vært på turen.

Min tur i går foregikk mellom 165 og 200 meter over havet.

Som gårsdagens post fortalte, så viser ruta kun fra der jeg snudde og til jeg var hjemme igjen.

Ni kilometer på ski i dag

Her om dagen lastet jeg ned Sportstracker som kan brukes med mobiltelefonen min. Det betyr at med det programmet aktivert så vil jeg registrere for eksempel hvor jeg løper, hvor fort jeg løper og tiden jeg løper på.
I dag tok jeg meg en skitur, men glemte å aktivere Sportstrackeren før jeg snudde og skulle gå hjem. Uansett så regner jeg med at jeg gikk like fort og like langt begge veier, så totalt ble det nesten ni kilometer på ski i dag.
I tillegg har jeg vært ute i nesten to timer og måkt garasjetaket fritt for snø, så dette har vært en lørdag der jeg virkelig har fått brukt kroppen.

Farten var ikke spesielt stor, men Tonje sine ski er smurt for å ha godt feste, ikke gli godt. Jeg måtte stake i nedoverbakkene...

Tilbake til "normalen"

Etter gårsdagens utskeielse som sitter som en rørleggertang rundt brystkassa var det på tide å gå tilbake til "vanlige" treningsformer. Dermed ble det fullt øs på ellipsetreneren i kveld i stedet for løping på veien.

Vanligvis har jeg kjørt i ca. 22-23 km/t på ellipsetreneren på laveste motstand i 20 minutter. I dag kjørte jeg først en økt i 29-30 km/t med ett hakk opp på motstanden i ti minutter, så fem minutter pause, for deretter å øke til 31-32 km/t på hakk tre i ytterligere ti minutter.

Det var et blodslit, faktisk var jeg mer svett i dag enn etter løpinga i går. Heldigvis var det ikke så ille for ryggen som jeg fryktet, så jeg er fremdeles menneske.

Det betyr ny intens økt i morgen.

Heldigvis lenge til Oslo Maraton

Da jeg våknet i dag var det fantastisk vintervær ute. Drøyt fem kalde, men ingen vind og sola hadde akkurat stått opp.

Dermed var jeg i realiteten tom for unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skulle spenne på meg joggesko, brodder, tights og treningsdress og prøve meg på fem kilometer jogging.

Jeg må innrømme med en gang at det ble et ordentlig slit. Den første kilometeren gikk faktisk ganske greit. Beina føltes fine, knærne sviktet ikke under vekta og selv om jeg pustet som en hval, så gikk det fint med innlagte småperioder med hurtig gange i stedet for jogging.

Etter to kilometer var det slutt på et hvert forsøk på å springe. Knærne holdt fremdeles stand, men skoa kjentes ut som de var blitt ti kilo tyngre enn de var da jeg startet, og lårene skrek om nåde. Leggene hadde jeg allerede gitt opp.

Men det verste var pusten - eller det som var igjen av den. Det føltes som jeg hadde knekt de to nederste ribbeina på hver side, for hvert eneste åndedrag gjorde fysisk vondt i brystkassa. Faktisk helt bak til ryggsøyla.

Om det var magen som hadde hoppet opp og knust ribbeina mine, er vel heller tvilsomt, men trolig er det kroppen mins higen etter surstoff som har gjort at jeg har trekt pusten så kraftig at lungene mine har gitt ribbeina en trøkk fra innsida. (Muligens det samme som Pia Tjelta fortalte om på TV2s Senkveld i går i etterkant av mye synging i Les Miserables).

Jeg vurderte faktisk å snu allerede etter halvannen kilometer, men et eller annet sted i denne skrotten er det en viljestyrke som ikke kan være sunn. Derfor fortsatte jeg helt til jeg hadde passert 2,5 kilometer før jeg snudde og satte kursen hjemover.

Så de siste tre av de totalt fem kilometerne var det ikke snakk om å jogge, men å gå hurtig. Samtidig som jeg måtte passe på å puste i små korte intervaller for ikke å knekke sammen av presset på brystkassa.

De første 2,5 kilometerne gikk unna på 22 minutter. De siste på 26. Det betyr at skal jeg klare målet om 75 minutter på ti kilometer til høsten, så må jeg ned 10,5 minutter på fem kilometeren i forhold til i dag. I tillegg må jeg fortsette i samme tempo i fem kilometer til.

Jeg tror jammen jeg er enig med Anne Grete Preus som synger "Og høsten kommer tidsnok". Faktisk er jeg sjeleglad for at den ikke kommer før den gjør.

Nå er det for øvrig to timer siden jeg sprang, men det gjør fremdeles vondt i brystkassa. Om noen dager skal jeg imidlertid prøve meg igjen. Et par sånne økter i uka i tillegg til den daglige tråkkingen innendørs tror jeg kan bli bra.

Heldigvis er det nemlig bare brystkassa som har fått seg en trøkk, motivasjonen er minst like god som før.

Treningstøyet er borte

I går var det en campingelsker av en kollega av meg som skulle feires på jobben. Hun ble 50 år, og festkomitéen hadde rigget lokalet "campingaktig". Det ble også bedt om at vi som skulle delta skulle kle oss deretter, dvs. grilldress om vi hadde.

Selv har jeg i årevis hatt en treningsdress i mørk lilla med grønne og lysere lilla mønster på. (Jeg tror muligens det var på salg fra butikken Homsepatruljen pleier å bruke).

Så på torsdag leita jeg som en gal etter den dressen som ville vært perfekt til formålet, og også når jeg skulle ut å løpe i dag. Treningsdressen var borte.

Etter mye tankevirksomhet fant vi ut at jeg trolig ga den bort da et flyktningmottak søkte etter klær for noen år siden. Så hvis du ser en asylsøker i mørk lilla treningsdress med grønne og lysere lilla mønster på løpe for livet med Homsepatruljen og restene av klientellet på Rosekjelleren i Oslo halsende bak, så kan fortelle stakkaren at du kjenner den første eieren.

Ergo må jeg på XXL eller noe i dag for å få tak i nytt treningstøy.

Fortsettelse følger.

Nok en brodd i siden på brodern

Egentlig hadde jeg tenkt å vente med løpingen til våren. Til snøen var borte og mange kuldegrader ble byttet ut mot duften av vår og varme.

Problemet er at jeg har lyst å teste hvor langt unna 75 minutter jeg er på mila allerede nå. Det vil si, jeg har ikke tenkt å begynne med å springe en mil med en gang.

Halvparten derimot, frister det å prøve seg på.

Ulempen er at det er snøføre i nærheten av is langs veiene, og med vanlige joggesko så ville det blitt en hasardiøs ferd. Det er lett å forestille seg bambi på isen.

Heldigvis finnes det løsninger også for de som ønsker å løpe på glatt underlag, så i går kjøpte jeg meg et par brodder beregnet på joggesko.

Så i løpet av uka har jeg planer om å se hva kroppen er god for (eller trolig dårlig for) på fem kilometer løping, gåing, kryping, åling etc.

For sikkerhets skyld skal jeg ta med mobil...

- Pappa, du er blitt tynnere!

Det finnes sikkert verre måter å starte dagen på enn å få et sånt utsagn fra datteren din. Selv hørte jeg varsel-lampene kime i det fjerne, men det kom aldri noe påfølgende spørsmål om mere lommepenger.

Sånn sett kan det virke som hun mente hva hun sa.

Nå har for så vidt kona sagt det samme også, men vi har vært gift i snart 12 år, og hun kjenner meg så godt at hun vet at også jeg trenger en og annen oppmuntring innimellom.

Nok om det.

I går kjørte jeg en middels hard økt på ellipsemaskinen. En halv time gikk faktisk overraskende greit, så jeg bør kanskje øke belastningen noe. I dag tidlig (kl. 06.10) kjørte jeg nok en økt. Denne gang med litt større intensitet, men med en lengde på bare 20 minutter. Jeg måtte jo vekke ungene før jeg gikk i dusjen.

For ordens skyld, det er ikke meg på bildet. I hvert fall ikke ennå...

Ergometersykkel og ellipsemaskin byttet ut mot frisk luft i helga

Denne helga har jeg latt treningsapparater være treningsapparater, og heller vært ute så mye som mulig.

Fredag kveld dro jeg til Aronsløypa i Drammen og stod fire timer slalåm. Lørdag tok jeg med den ene datteren min og kjørte slalåm i 3,5 time. I dag kjørte vi slalåm nok en gang fire timer.

Så kan man jo undre seg på om det å stå slalåm har noen effekt rent treningsmessig. Så jeg googlet treningseffekt og slalåm, og fant dette interessante spørsmålet med svar fra Trine Hattestad:

Slalåm Innsendt av: Gro, 14/03 - 2008 kl. 09:55 Hei. I påsken så er det mange som går på slalåm, men det jeg lurer på er om det er noen spesiell treningseffekt i det? Altså om vi brenner mange kalorier, for vi blir jo bare dratt opp og renner ned?"
	Hei Gro! Du vil forbrenne 591 kcal i timen når du kjører slalom så det er bra.Du bruker deg selv og kroppen aktivt hele tiden så du bruker mer enn du tenker over,så ta deg en del turer i påska og kos samtidig som du gjør noe godt for kroppen din.Ha en god påske! Hilsen Trine Hattestad

Slett ikke ille, og mye mer morsomt enn å tråkke her hjemme. Totalt 11,5 timer trening på tre dager. Skal man tro estimatet til Hattestad har jeg forbrent nesten 7000 kalorier siden fredag bare på slalåmkjøringa...