Uke 22 - en oppsummering

Det er bare fredag, men treninga er likevel over denne uka. Pinsehelga skal nemlig brukes på en så stillestående aktivitet som ørretfiske. Jeg er sikker på at det er bra for både kropp og sjel. Treningen denne uka har foregått slik:

• Mandag: Trond og jeg bestemte oss for å prøve Kodal-runden en gang til. Løypa er som nevnt i forrige post utrolig kupert - og opp noen av bakkene er det nesten mer klatring enn løping. Trond løp lekende lett gjennom, mens jeg måtte gå i endel motbakker. Jeg klarte likevel å løpe tida litt ned, og klokket inn på 43 minutter og 25 sekunder. Ca. 1,5 minutt raskere enn sist. Godkjent altså.
• Onsdag: Jeg har blitt anbefalt å løpe litt på asfalt også - det er tross alt på asfalt Oslo Maraton går om 120 dager. Derfor la jeg ut på en 5km løype fra Andebu sentrum mot Kodal. Jeg hadde også planlagt å øke skrittlengden en del - og dermed også farten. Det er ingen tvil om at det går raskere å løpe på asfalt enn i skogen, og runden min på nøyaktig 5,2 km ble gjennomført på 28 minutter og 51 minutter. Løypa er forholdsvis flat, og kan nok sånn sett minne om traséen i Oslo Maraton.
• Torsdag: Det var tid for fotballtrening i idrettshallen. Beina var ganske møre etter løpinga dagen før, så jeg orka bare 30 minutter intens løping etter ball. Vi spilte 2 mot 3 denne gangen, og jeg var på 2er-laget, så det ble ikke mange hvilestunder i løpet av treninga. Likevel - moro var det.

Jeg lurer fortsatt på hvordan det går med løpinga på Sydskogen. Håper du ikke har gitt helt opp, Roy, selv om det har blitt svært så stille på bloggen her. Hva med en utfordring i løpet av pinsehelga: ta minst én økt med joggesko - minst 5km.

Uke 21 - en oppsummering

Vi skriver 23. mai og det er 126 dager igjen til Oslo Maraton. Jeg skal heldigvis bare løpe 10km den dagen - noe annet ville jo vært galskap. Likevel - 10km på asfalt i september krever en viss oppladning, og nå er jeg inne i en god treningsperiode. Løpingen er i ferd med å bli rutine, og jeg savner faktisk løpingen hvis det går noen dager uten. Andre får vurdere om det er et sunt tegn;)

Nuvel, denne uka har jeg gjennomført disse øktene:

• Mandag: 7,3 km i et nydelig terreng på Vesterøya i Sandefjord. Trond var guide, og ledet turen gjennom skog, langs strender (!), gjennom en campingplass og mere til. Første delen av turen pøsregnet det, men heldigvis klarnet det litt opp underveis. Vi brukte nøyaktig 45 minutter på turen, noe som skulle gi en snittfart på omtrent 9,7 km/t.
• Onsdag: Vi ble guidet av en lokal kjentmann gjennom 5 km berg-og-dalbane i Kodals skoger. Løypa var utrolig kupert, og vi var innom 3-4 småtopper i løpet av turen. Intervalltrening av beste merke. Etter 45 minutter var vi tilbake ved bilene, og ble enige om at Kodal slett ikke var så verst!
• Lørdag: To runder - 7 km totalt - i min etterhvert faste løype i Andebu ble gjort unna på 46 minutter. Snittfarten lå på bare 9,1 km/t denne gangen. Her er det med andre ord store rom for forbedringer, og jeg er spent på hvor mye jeg kan klare å presse den tida ned i løpet av sommeren. Følg med, følg med:)

I hurt myself today

I hurt myself today
To see if I still feel
I focus on the pain
The only thing that's real
(Johhny Cash: Hurt)

Jeg regna med at det skulle gjøre vondt. Jeg gjorde det. Jeg så for meg slitsomme turer, svette t-skjorter, tung pust og kranglete knær. Men for det meste regna jeg med lette steg over heiene, vind i håret og imponerte naboer. Jeg trodde ærlig talt jeg fint skulle klare 10 kilometer med litt høyere kneløft enn vanlig.

Hvorfor var det ingen som sa noe om at det skulle gjøre så sinnsykt vondt i leggene? De siste ukene har leggene vært helt umulig i flere dager etter løpingen.

Idag var jeg ute i skogen igjen. Det var tre dager siden forrige løpetur, og selv om jeg kjente litt sting i leggene hadde jeg positive tanker i starten. Det varte ikke lenge! Nå er det en time siden jeg kom hjem, men fortsatt har jeg så vondt i beina at jeg vurderer å overnatte i sofaen - for å slippe trappa opp til 2. etasje.

I hurt myself today!

Into the woods

Asfalt er byttet ut med skogsbunn, langbukse er byttet ut med shorts og elendig kondis er byttet ut med litt bedre form. I går takket jeg ja til en løpetur i Østerøyas dype skoger, nærmere bestemt Flautangen - Skjellvika t/r, en runde som måler omtrent 8,4 kilometer. Løypa er akkurat passe kupert, og veksler mellom traktorvei, smale stier og noen korte partier med asfalt (hyttefolket må jo kunne kjøre standsmessig fram til landstedene sine). Med på turen var Trond, mannen som på folkemunne kalles Haile Gebrselassie, og Leon. Sistnevnte er ikke gamle karen (9md bare), men løper noe mer elegant enn de fleste andre jeg kjenner. Muligens kan diagnosen hans - Whippet - være noe av forklaringen;)

Trond og Leon la ut i et litt høyere tempo enn jeg er vant til, og jeg ble raskt ganske anpusten. Trond ville gjerne benytte tiden mellom stubber og steiner til litt småprat, men ble nok litt skuffet over enstavelses-ordene han fikk til svar. Etter noen kilometer var imidlertid kroppen kommet i gir, og prat og løping gikk rimelig greit. Formen var faktisk så bra at jeg la inn en liten spurt de siste 3-400 meterne til Skjellvika. Spurten ble bare avbrutt av en skikkelig tur i gjørma da fotfestet svikta.

På tilbaketuren var beina litt tyngre, og jeg måtte bite i det sure eplet og gå i noen kortere partier. Likevel: 8,4 kilometer på mykt underlag var en vesentlig bedre opplevelse enn samme distanse på asfalt.

Nå er jeg veldig spent på å lese om hvordan det går med treningen til Roy. Han pleier å være veldig flink til å poste innlegg når han har vært aktiv, men nå har det vært merkelig stille fra den kanten en god stund. Har du solgt løpeskoa på finn.no, Roy?