Bildene fra Oslo Maraton publisert

Langs 10km-traseen under Oslo Maraton stod det mange fotografer. Årsaken var selvfølgelig at det kan fotografene tjene penger på. Nå er bildene publisert, og som klasseplasseringsmessig har jeg knust lillebror fullstendig.

Tore har nemlig blitt tatt bilde av bare en gang.

Mens fotografene har knipset hele ni bilder av meg.

Det kan for så vidt skyldes flere ting.

1. Det var ikke så mange å ta bilde av da jeg kom.
2. Jeg løp ikke så fort som Tore, og dermed var det lettere å ta bilde av meg.
3. Det var mer plass på meg til å fokusere på.
4. Ellers muligens alle de tre første...

Det morsomste bildet er muligens dette. Da har jeg nettopp spurt heimevernssoldaten om han kan bære meg i mål. Det hadde han ikke lyst til, men han ga meg et klapp på skuldra og ønsket meg lykke til på ferden de siste 40 meterne til målstreken.

Knuste Tore klasse-plasseringsmessig

Tore var riktignok langt foran meg tidsmessig, men når det gjelder plasseringer er jeg lillebror knusende overlegen.

Tore konkurrerte i klassen menn 23-34 år. I den klassen havnet han på 164. plass. Jeg konkurrerte i klassen 40-44 (jada, jeg vet jeg ikke er 40 før om noen måneder...), og fikk en høyst respektabel 78. plass i min klasse.

Totalt sett var det Tore som gruset meg. Tore havnet på 705 plass, jeg på 1546. plass.

Da er tidene klare

Deltagerne under årets Oslo Maraton sprang med en datachip på skoa. Den sørget for tidtagning, siden det på flere strategiske plasser i løypa var satt ut lesere til chipen.

Tore ble klokket inn på 57.06, mens jeg karret meg inn på 1.29.26.

Det bør vi kunne forbedre til neste år.

Vi nådde mål, men bare en av oss nådde målet

En flott formiddag gatelangs i Oslo er over. Sammen med nesten 2000 løpere skulle Tore og jeg løpe 10 km på minimum 75 minutter.

Det gikk fint for Tore, han klokket inn i overkant av 55 minutter, mens jeg slet mer. De første fem kilometerne gikk relativt greit, men da begynte såre sener å gjøre seg gjeldende. Etter 8,5 km kunne jeg nesten ikke gå, men i mål skulle jeg om så jeg måtte krype.

Den offisielle tiden er ikke klar ennå, men jeg tror jeg havnet på ca. en time og 28 minutter. Selv om det er 13 minutter bak målet, så er jeg likevel strålende fornøyd med å ha fullført mitt livs første løp med startnummer på brystet.

Neste år (for vi melder oss på også i 2010) skal tiden bli langt bedre.

PS. Når de offisielle tidene og ikke minst bildene dukker opp på hjemmesiden til Oslo Maraton, vil jeg legge de ut her.

2,5 time til start for maratonguttane

Klokka er halv åtte på morgenen, løpetøyet er på, skoene satt fram og startnummeret ligger på skrivebordet.

Klokka 10.15 går startskuddet for Oslo Maratons 10 km. Halv tolv er jeg forhåpentligvis i mål. Treningsgrunnlaget kunne definitivt vært bedre, men jeg er betinget optimist. Dette KAN gå.

Når det gjelder brodern, så har han et uoffisielt mål på 50 minutter, og et offisielt på 60. Han klarer det siste uten problemer, med mindre torpedoene jeg har leid gjør jobben jeg har betalt dem for. Hvis han klarer det første, klarer ikke torpedoene å holde følge er jeg redd...

Ønsk oss lykke til. Det er minst en av oss som trenger det...