Tore vant duellen

I dag var det endelig klart for den første duellen mellom Tore og meg. Brodern stilte med nye løpesko og en kropp som kjente at den hadde løpt fem kilometer for første gang i går.

Jeg stilte jo med den kroppen jeg har, så utgangspunktet var sikkert ikke så veldig ulikt.

De første 200-300 meterne løp vi side om side, men så gikk jeg over i passgang, mens Tore fortsatte å løpe 400-500 meter til. Etter 2,5 kilometer var avstanden blitt rundt 500 meter mellom oss. Etter tre kilometer sluttet beina til Tore å virke, og derfra og inn ble det mest passgang på han også. Alt mens både knær og legger skrek om nåde.

Jeg fortsatte i mitt vante spor, med omtrent like mye løping som gange, og i mål etter fem kilometer skilte det ikke mange meterne mellom oss.

Tore i mål på drøyt 33 minutter, mens jeg klokket inn på drøyt 34 minutter.

I mål hadde ikke Tore det særlig godt, men kroppen min nok er blitt vant til selvplagingen, for den kjentes sliten, men helt fin ut ellers.