Pølser på bål eller løping på asfalt?

Årets duell burde vært enkel. I fjor cruiset jeg inn til en overbevisende seier da vi veddet om hvem som ville klippe seg sist. Roy måtte til saksa lenge før meg. Nå begynner jeg snart å ligne på John Lennon, hvis du ser bort fra brillene, klærne, dama og... Ja, jeg har i alle fall enda ikke klippet meg. Nesten.

Jeg hadde lagt en slu plan for årets duell. Det skulle bli så lett. De siste årene har jeg nemlig seilt opp som en Lars Monsen in disguise. Jeg griller oftere pølser på bål enn Enga vinner fotballkamper, og jeg har hatt endel overnattinger på diverse turistforeningshytter på fjella i nærheten. Jeg er på tur med kone og unger nesten hver helg, og har ikke planer om å slutte med det. Planen var sånn: vi får poeng for hver middag eller kaffe vi lager på bål, vi får poeng for hver fiskede fisk, for hver kilometer på ski, for hver time i slalåmbakken, for hver overnatting på en DNT-hytte. Og vinneren når året var omme skulle få en flaske med turdrikke (kånjakk). Jeg var sikker på seier. Jeg har selvtillit i bøtter og spann når det kommer til fjellstøvel og fyrstikker.

Men Roy ville løpe!

Han foreslo i stedet at vi meldte oss på Oslo Maraton, 10-kilometeren, neste høst. Og i løpet av 10 minutter var begge påmeldt. I dag har begge vært på finn og kjøpt ergometersykkel. Og dessuten tror jeg vi begge har koner som rister lettere oppgitt på hodet, samt en søster som er noe bekymret for hva 10.000 meter av Oslos asfalt kan gjøre med oss.

Dette er bare begynnelsen. Følg med!